Vurdering av et pedagogisk spill - Geometriske ballonger

Lær de geometriske formene ved hjelp av ballonger og Kuraffen!

Jeg hadde i oppgave og teste et pedagogisk spill og deretter blogge om hvordan spillet var. Jeg vurderte frem og tilbake hvilket spill jeg skulle velge og falt til slutt inn på siden til nrksuper og fikk se at de hadde en side der inne som beskrev de pedagogiske spillene de hadde og hvilke dataferdigheter barna trenger for å spille disse spillene.

Jeg valgte å teste et spill som blir kalt «geometriske ballonger». Når jeg først fant ut hvor disse pedagogiske spillene lå var det ganske enkelt å finne spillet jeg skulle teste. Jeg fant spillet, trykket på det og fram dukket Kuraffen opp, en kjent skapning i barnetv universet J

«Å, glimrende at du kom opp her nå. Du skjønner, jeg holder på med disse herre geometriske ballongene, og så trenger jeg litte granne hjelp»http://nrksuper.no/superstore/flashfiles/btv/#/Spill/?type=nav&page=geometrisk_spill

(Her er linken til spillet)

Slik blir spillet introdusert og det følger også med en instruks på hvordan spillet skal gjennomføres samtidig. Han avslutter introduksjonen med å fortelle at du helt til slutt får lov til å sprekke alle ballongene.

Spillet går ut på å dra de fargede ballongene over til den hvite formen som er lik den fargede. Når musepekeren kommer over den ene ballongen, sier Kuraffen hvilken form det er, og navnet til formen blir også vist i den boblen som er over Kuraffen.

Hvis jeg skulle ha brukt dette spillet i en undervisningssammenheng så ville jeg brukt den som en introduksjon til de mange ulike geometriske formene som vi har. Jeg ville ikke ha brukt den for ofte, da spillet er ganske ensidig og ikke noen forandring fra gang til gang.

Vurderingskriterier

Jeg ser for meg at dette spillet er mest attraktivt for de yngste barna, og i LK06 står det beskrevet et kompetansemål etter 2 trinn som går ut på å kjenne igjen figurer i sammenheng med hjørne, kanter og flater, og å sortere og sette navn på figurene etter disse trekkene. (Udir.no)
Dette vil være et fint spill å bruke slik at elevene får se mange ulike geometriske figurer. Samtidig  får de også høre navnene på dem, og har mulighet til å lese navnet samtidig som de spiller og har det gøy!

For at elevene skal kunne spille dette spillet kreves det nesten ingen forkunnskaper. Evnet er spesifikt og det går ut på å lære ulike geometriske figurer. Alle figurene som er med i spillet er nevnt i tabellen nedenfor.

 Nrksuper har satt opp noen punkter som barna trenger for å spille dette spillet, og også om hva elevene eller barna skal lære.

Generelle data ferdigheter 

-          Mus/ øye/hånd koordinasjon.

-          Å lytte, forstå og følge instruksjoner.

-          Håndtering av mus/ finmotorikk.

-          Fortåelse for ”drag and drop” metoden.

-          Forståelse for funksjonen til musepeker

-          Forståelse for at det er mulig å modifisere innholdet til enkelte sider/spill.

Geometriske ballonger/ faglig kunnskap

-          Dette spillet lærer brukeren navnet på samt å kjenne igjen følgende former:

-          Oval, Sirkel, Pentagon, Oktogon, Triangel, Kvadrat, Heksagram, Rektangel, Parallellogram, Rombe, Heksagon, Dekagon.

Det kreves ingen spesiell kunnskap for lærere som ønsker å benytte dette spillet. Alt som trengs er å kunne komme seg inn på nettsiden og å koble til øretelefoner slik at barna får lyden på øre. Av utstyr så trengs derfor øretelefoner og datamaskiner. Det er også nødvendig med nett tilgang da dette spillet er å finne på nrksuper sine nettsider.

Jeg tror spillet er best egnet for de yngste elevene i skolen, men at den også kan brukes opp til 7 klasse. Selve spillet kan bli litt kjedelig for de eldste, men jeg vil tro de vil synes det er bedre enn å pugge alle de geometriske formene som de ser på et hvitt ark eller i en bok. Det er brukt mye farger i spillet og en kjent barnetv figur for de aller minste. Det kan være motiverende at de ser en kjent figur, men også det at de kan spille et spill. Motivasjonen for dette spillet vil jeg tro er både indre og ytre. Indre fordi de får lov til å spille et spill der de kanskje ikke oppdager at de lærer ulike former. Ytre motivasjon kommer av at Kuraffen forteller at når de er ferdig med siste nivå, får de lov til å sprenge alle ballongene.

Når elevene bruker dette spillet får de evaluering i form av positive tilbakemeldinger når de får rett ballong til rett form. Det er kun tre ballonger som vises om gangen så det er et forholdsvis veldig enkelt spill. For å komme videre et nivå må alle ballongene være plassert riktig, så læreren har ikke mulighet til å gå tilbake å se hvordan eleven jobbet, men kan se siste bilde som beviser at alt var riktig.

Jeg mener at dette er et spill som ungene kommer til å like, men kun et par-tre ganger. Det er samme ballongene hver gang og ingen variasjon. Det kan godt brukes til å introdusere elevene for geometriske former som er litt annerledes enn å se de i en bok, og kan godt brukes i begynnelsen av slik innlæring.

Kilder:

http://www.udir.no/kl06/MAT1-03/Kompetansemaal/?tbm=2

http://nrksuper.no/super/barne-tv/spill/pedagogiske-spill/

Interaktive tavler

En interaktiv tavle kjenner jeg best som digital tavle eller smart board. Jeg har ikke mye erfaring i bruk av smart board men det lille jeg har prøvd synes jeg er fantastisk! Det er så enkelt og bare å koble til data-en  og da har du alt på et sted. Du trenger ikke koble til en projektor for å vise dataskjermen, heller ingen høyttalere da dette ofte er inkludert inn i den digitale tavlen. På den skolen jeg jobber har de kun en digital tavle som er flyttbar, og de som jobber på den skolen ville mye heller ha hatt en i hvert klasserom. Når en digital tavle flyttes mellom klasserom vil den lett komme ut av system og den må stilles inn på nytt. Lærerne ved skolen synes dette er veldig tungvint og velger derfor å la tavlen stå i et klasserom. Det gjør at alle elevene ikke får nyte av de mulighetene en slik smart board har.

Du kan lage mange ulike oppgaver og aktiviteter på en digital tavle. Men for å gjøre ting litt enklere så er det mulig å laste ned fiks ferdige undervisningsopplegg på nettet. For å laste ned må du registrere deg som bruker og tt slikt sted er smartskole.no. Der får du se hvilke opplegg andre lærere har laget og lagt ut til deling. På høyre side på nettstedet har de en topp 10 liste, hvor du kan se hvilket undervisningsopplegg som har blitt lastet ned mest den siste måneden. Akkurat nå i skrivende stund er det «oppstart – daglige rutiner» som ligger på topp med 914 nedlastinger.

Jeg prøvde å laste ned filen om oppstart – daglige rutiner, men filen ble tydeligvis ikke støttet av noen av programmene som jeg har på min datamaskin. Jeg fikk derfor ikke sett på hvordan den var og hvorfor akkurat denne vår så populær. Men beskrivelsen av filen er slik: «Oppstartsfil med blant annet dagsplan, kalender, været, klasseregler, klassekart, ukeplan, matematikkoppgaver». Jeg skal prøve å skaffe meg programmet som er nødvendig, så jeg kanskje får muligheten til å eksperimentere litt når jeg skal ut i praksis om en uke.

Når jeg var på første samling på Steinkjer hadde vi en liten økt med digitale tavler. Vi delte gruppen i to lag og deretter gikk en fra hver gruppe opp. Her skulle de først plassere flagg i ruter som viste om landene kom fra Europa eller Asia. Jeg synes slike oppgaver er morsomme, og jeg har også tro for at elever også synes dette er en litt annen og morsom måte å lære på. En annen oppgave var å finne et ord hvor bokstavene var stokket helt om, og de som var fremme måtte flytte bokstavene på riktig plass. Det er så mange muligheter med en digital tavle. Hvis jeg jobber med verb, adjektiv, substantiv og forskjellene mellom disse, kunne jeg ha laget tre bokser en for hver ordklasse og under skrevet en masse ord som elevene deretter må sortere inn i de ulike boksene. Da kan jeg få mulighet til å se hvordan de tenker når de skal sortere men jeg får også muligheten til å veilede dem mens de jobber.
Som jeg nevnte i begynnelsen av dette innlegget så synes jeg digitale tavler er fantastiske. Jeg håper derfor at jeg snart kan mestre den digitale tavlen like godt eller bedre enn det jeg mestrer datamaskinen min, og jeg gleder meg til jeg får lære mer om dette verktøyet for læring!

Anne Britt

”Bilder på web og læringsplattform".

I dette blogginnlegget skal jeg først fortelle litt om mine tanker rundt bilder på web, og deretter litt om læringsplattformer.

På internett florerer det med alle mulige bilder. Søk på google.no for eksempel, uansett hva du trenger bilder av så finner du det der. Men vi kan ikke ta bilder fra google og si at de er våre egne, fordi selv om de er tilgjengelige betyr det ikke at vi har rettigheter til å bruke dem. Hvis du bruker et bilde som ikke er ditt, og som du ikke har rettigheter til å bruke, kan di faktisk bli straffet.

Jeg har hørt om mange som bruker google for å finne ut om personer de vil vite mer om, så en dag googlet jeg meg selv. For det første så fant jeg ut at jeg ikke er den eneste som heter Anne Britt Sandvik, og for det andre så dukket det opp både bilder og artikler om meg som jeg ikke var klar over at lå så tilgjengelig. Artikkelen som lå ut der er jo egentlig greit, for den hadde vært på en nettavis, men også noen andre bilder av meg som jeg ikke visste lå så tilgjengelig. Jeg tror derfor det er viktig å tenke nøye gjennom hvilke bilder som man legger ut på internett og facebook. Hvis du trenger å bruke bilder i for eksempel en oppgave, og du vil vite at du har lov til å bruke dem, er Flickr.com et sted man kan bruke. Skriv inn et søkeord (på engelsk), søk, advanced search, rull helt nedover og hak av for «Only search within Creative Commons-licensed content » og søk på nytt. De bildene som da kommer opp har du lov til å bruke så lenge du skriver ned navnet til fotografen og ikke tar all æren selv.

For å finne ut hva en læringsplattform er brukte jeg google.no. Jeg bare skrev læringsplattform i søkemotoren og trykte på søk. Det øverste treffet var faktisk en blogg som er laget av en annen person som går IKT for lærere sammen med meg. Men jeg så litt lenger ned og fant en definisjon fra wikipedia som ser slik ut:

«En digital læringsplattform (ofte omtalt ved det engelske navnet Learning Management System eller forkortelsen LMS) er et system for å administrere brukere og organisere e-læringsinnhold i utdanningssystemer som benytter mappemetodikk. I de fleste læringsplattformene kan brukerne kommunisere med hjelp av synkrone og asynkrone verktøy, som chat, e-post og forum.» (wikipedia)

I min utdanning bruker vi fronter og det er en slik læringsplattform. På fronter finnes det ulike rom som jeg som bruker kan få tilgang til, men bare hvis den som er administrator i det aktuelle rommet gir meg tilgang. På den måten kan lærere kommunisere med elever uten at hele verden får se hva vi driver med. Her er det også mulig å levere oppgaver og få tilbakemelding på disse uten at andre får se det, det er kun den som har levert oppgaven som får se kommentarer. Ordningen med innlevering kan også ordnes slik at alle kan se, men jeg synes personlig at det er helt greit at kun jeg får se kommentarer som hører til min oppgave. En annen læringsplattform er itslearning. Den er ganske lik og fungerer ganske likt som fronter.

Noe vi jobbet med på siste samling var noe som kaltes google docs. Det er ganske likt word, men fordelen med dette dokumentet er at jeg kan dele med en annen person, så kan vi to skrive sammen og gjøre endringer i dokumentet uten at vi sitter ved samme skjerm. Jeg kan selvfølgelig dele et vanlig word dokument også, men på google.docs kan vi sitte å skrive på samme dokument samtidig! Veldig fint for meg som snart skal skrive en fagtekst i gruppe.

Kilder:
 http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6ringsplattform (hentet 09.09.12)

¡Adios!

Anne Britt

Litt om meg

Hei! Jeg har nå opprettet en blogg hvor jeg hovedsaklig skal skrive om bruk av IKT i skolen. Dette er mitt andre innlegg hvor jeg skal fortelle litt om meg selv.
Jeg heter Anne Britt og er 23 år fra Frøya. Jeg er gift og har en søt liten datter på 1.5 år. Jeg går andre året på lærerutdanningen 1-7 og tar IKT for lærere sammen med matte og pedagogikk- og elevkunnskap.

Anne Britt

Aller første..

Her er et blogginlegg.. Det andre faktisk :P