I dette
blogginnlegget skal jeg først fortelle litt om mine tanker rundt bilder på web,
og deretter litt om læringsplattformer.
På internett florerer
det med alle mulige bilder. Søk på google.no for eksempel, uansett hva du
trenger bilder av så finner du det der. Men vi kan ikke ta bilder fra google og
si at de er våre egne, fordi selv om de er tilgjengelige betyr det ikke at vi
har rettigheter til å bruke dem. Hvis du bruker et bilde som ikke er ditt, og
som du ikke har rettigheter til å bruke, kan di faktisk bli straffet.
Jeg har hørt om mange
som bruker google for å finne ut om personer de vil vite mer om, så en dag
googlet jeg meg selv. For det første så fant jeg ut at jeg ikke er den eneste
som heter Anne Britt Sandvik, og for det andre så dukket det opp både bilder og
artikler om meg som jeg ikke var klar over at lå så tilgjengelig. Artikkelen
som lå ut der er jo egentlig greit, for den hadde vært på en nettavis, men også
noen andre bilder av meg som jeg ikke visste lå så tilgjengelig. Jeg tror
derfor det er viktig å tenke nøye gjennom hvilke bilder som man legger ut på internett
og facebook. Hvis du trenger å bruke bilder i for eksempel en oppgave, og du
vil vite at du har lov til å bruke dem, er Flickr.com et sted man kan bruke.
Skriv inn et søkeord (på engelsk), søk, advanced search, rull helt nedover og
hak av for «Only search within Creative Commons-licensed
content
» og søk på nytt. De
bildene som da kommer opp har du lov til å bruke så lenge du skriver ned navnet
til fotografen og ikke tar all æren selv.
For å finne ut hva en
læringsplattform er brukte jeg google.no. Jeg bare skrev læringsplattform i
søkemotoren og trykte på søk. Det øverste treffet var faktisk en blogg som er
laget av en annen person som går IKT for lærere sammen med meg. Men jeg så litt
lenger ned og fant en definisjon fra wikipedia som ser slik ut:
«En digital læringsplattform (ofte omtalt ved det engelske navnet Learning Management System eller
forkortelsen LMS) er et system for å administrere
brukere og organisere e-læringsinnhold i utdanningssystemer som benytter
mappemetodikk. I de fleste læringsplattformene kan brukerne kommunisere med
hjelp av synkrone og asynkrone verktøy, som chat, e-post og forum.» (wikipedia)
I min utdanning bruker vi fronter og det er
en slik læringsplattform. På fronter finnes det ulike rom som jeg som bruker
kan få tilgang til, men bare hvis den som er administrator i det aktuelle
rommet gir meg tilgang. På den måten kan lærere kommunisere med elever uten at
hele verden får se hva vi driver med. Her er det også mulig å levere oppgaver
og få tilbakemelding på disse uten at andre får se det, det er kun den som har
levert oppgaven som får se kommentarer. Ordningen med innlevering kan også
ordnes slik at alle kan se, men jeg synes personlig at det er helt greit at kun
jeg får se kommentarer som hører til min oppgave. En annen læringsplattform er
itslearning. Den er ganske lik og fungerer ganske likt som fronter.
Noe vi jobbet med på siste samling var noe
som kaltes google docs. Det er ganske likt word, men fordelen med dette
dokumentet er at jeg kan dele med en annen person, så kan vi to skrive sammen
og gjøre endringer i dokumentet uten at vi sitter ved samme skjerm. Jeg kan
selvfølgelig dele et vanlig word dokument også, men på google.docs kan vi sitte
å skrive på samme dokument samtidig! Veldig fint for meg som snart skal skrive
en fagtekst i gruppe.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6ringsplattform (hentet 09.09.12)
http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6ringsplattform (hentet 09.09.12)
¡Adios!
Anne Britt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar